Supersøndag....

Hører rykter om at 1. søndag i advent er bloggernes supersøndag. Masse ny pynt og stash innbyr til haugevis av bilder som vi vil dele med våre kjære lesere (jepp, alle dere ti faste leserne mine...). Her hos oss er det ikke fullt så enkelt:

Hvordan kan man pynte til advent når man har en klatremus på 14 måneder i hus???

Svaret er like så selvsagt som det er genialt: i høyden så klart! Og da er det godt å ha et piano (helt til klatremus finner ut at det går an å klatre på det også, men det har han - bank i bordet - ikke kommet på enda).

Englene er bastet og bundet til lysestakene slik at de ikke skal rømme nedover og havne i klørne på farlige små banditter...

Ved siden av englene finner vi husets julekrybbe, med engel og sauer og gjetere og vise menn og alt som hører med. Kjøpt i en lekebutikk på Lanzarote. Typisk Birthemor, tenker du vel nå...

Enda mer typisk for Birthemor, er jo det faktum at de geniale funnene som hun drar med seg i kofferten fra fjernere himmelstrøk (og gjerne må betale overvekt for også), har en lei tendens til å dukke opp i butikker i Birthemors egen by like etterpå. Denne julekrybben har de på Alveslottet i Gågaten....

Enda høyere enn pianoet henger vår elskede lappelampe (som ikke er hjemmelaget, men designet av Ingo Maurer og heter Zettel's blant voksne). Den har blitt adventifisert i anledning dagen i dag, og hele familien har blemmer på tomlene etter saksegnag. Men det ble jo ganske koselig! Og familien hadde en hyggelig stund sammen (inntil alle var lei og mor satt igjen og klippet så papiret sprutet)

La oss for alt i verden håpe at vår lille klatremus ikke oppdager underholdningsverdien i å slenge seg i lamper. O skrekk!

Alle møblerte hjem har selvsagt en adventsstake. Her hadde jeg jo håpet at jeg kunne sette inn et bilde av min nye drømmelysestake fra Ferm Living, men ettersom den hadde en pris som nærmet seg faretruende et 4-sifret beløp, så får den gode gamle slitte staken vår duge en sesong til. Et noe ufrivillig shabby chic innslag. Kanskje drømmestaken kommer på salg i januar? Det er jo lov å håpe...

Så nærmer vi oss veis ende i mitt bidrag til bloggernes supersøndag. Ønsker dere alle en god adventstid, og håper at alle dere som deler min skjebne (altså med en klatremus i hus) husker på å nyte de fredelige øyeblikkene som finnes til å nyte en kopp gløgg (og hvis barnet sover, kan den til og med være varm og hvis det er lørdag kan den til og med lages med rødvin) og krype opp i sofaen og lese en god bok (som du må skynde deg med å lese ferdig før minsten har revet ut de siste tre sidene - akkurat de sidene hvor hele løsningen på krimgåten stod...)

Lurer forresten på hvordan det skal gå med juletreet vårt i år... Forankre det til en krok i taket? Gjerde det inn?

Favoritter for øyet og hjertet...

I dag er minstemann syk og mor er hjemme fra jobb. Stort sett hele natten ble brukt til å bysse på liten gullklump med vondt i øret, så mor tenkte optimistisk at når gullet tar en formiddagslur, da skal mor også hilse litt på en hodepute. Men slik gikk det altså ikke...

Vi har en fotballbane nedenfor huset. Trenger jeg å si noe mer? Stort sett er det ikke en lyd derfra på dagtid, men:

• den ene gangen den siste skuddårsperioden jeg var på byn og kom hjem seeeeent, gjett om det var cup på banen fra klokken åtte om morgenen???
• når mor har sovet 1 - en - time siste natten og er desperat etter en lur, da er det hva på banen? Cup selvsagt...

Idrett er fint, men de vet da virkelig å velge sine tidspunkt.

Jaja, så får man bedrive tiden med noe annet da. Ettersom jeg ikke er noen storforbruker av fløte og sukker i kaffen, tenkte jeg at bestemor og bestefars gamle fløtesett kunne få et nytt liv:

Så nå bor de på badet og passer godt på mors vakre juggelarmbånd...

Fine å se på er de og!

Men jeg må jo innrømme at det er noe som slår alle de fine gamle tingene og moderne design-duppedittene våre, og det er selvsagt det som varmer en mors hjerte aller mest:
BARNAS KUNSTVERK!

Hva kan vel måle seg med keramikkfugler produsert av en 5-åring og en 8-åring, men tungen rett i munnen og en dyp konsentrasjonsrynke i pannen? De er fantastiske! -synes jeg...

Eller hva med selvportrett av gutt 3,5 år? Du skal lete lenge etter et så bra ansiktsuttrykk som dette:

Disse skjønningene her er en viktig del av husets mest betydningsfulle krydder, og mens designting og motegreier kommer og går, så er mine venner fuglene og selvportrett der for alltid.

Jeg har forøvrig, som noen av dere kanskje har merket, en tradisjon for å vise frem de mindre flatterende sidene av huset vårt - hovedsaklig for å gi dere, kjære lesere, en moralsk støtte i hverdagen blant manglende listing og umalte vinduskarmer.

Dagens moral er derfor som følger:
Forsikre deg om at ingen deler av veggen er bærende FØR du begynner å rive den, ellers ender du opp med barnerom som ser ut som dette:

Ha en fin høstuke!
PS. Minstemann er på bedringens vei og, uavhengig av at han er veldig søt, så gleder mor seg til å gå på jobb i morgen - det er mer slitsomt å være hjemme med en 13 måneder gammel klatremus!